Folkemøte med Rasmus Hansson – Spørsmål og svar

Rasmus Hansson svarte på spørsmål fra ivrige tilhørere.
Rasmus Hansson svarte på spørsmål fra ivrige tilhørere.

Det var stort engasjement hos de over 70 frammøte på Folkemøtet med Rasmus Hansson på Hamar 16.januar. Det ble stilt mange gode spørsmål. Her kan du lese se hva han svarte på spørsmål om alt fra kompromissvillighet til hvordan han ser for seg Hamars framtid.

(Hvis den som spør representerer en organisasjon, er vedkommende presentert med navn og organisasjon.)

Spørsmål 1:
Lone Segbø Løvaas, nestleder i «Hedmark Natur og Ungdom»

Spørsmål om Repparfjorden. Gruveselskapet Nussir skal utvinne kobber og vil dumpe avfallet i fjorden. Hva er MDGs syn på dette?

Svar fra Hansson:
Vi kommer til å jobbe aktivt med det og skremme Venstre, SV og Krf til å si nei. Det er helt uaktuelt å basere ny norsk næringsvirksomhet med å rasere fjorder og natur, slik som de drev med på 40 og 50-tallet.

Spørsmål 2:
Synnøve Ruud Bjertnes, leder i «Hedmark Natur og Ungdom»

Vi i NU er kjent for å ikke gå på kompromisser. MDG har så langt stått på barrikadene og snakket om nullvisjoner osv. Men hvordan vil det arte seg på Stortinget når dere må samarbeide med andre partier?

Svar fra Hansson:

Vi må ta inn over de alvorlige konsekvensene av å inngå kompromisser på naturens bekostning, på matjordas, klimas og framtidas bekostning. Vi må begynne å si nei til mye. Men politikk på Stortinget er et spørsmål om å bli enige. Å være med i det parlamentariske systemet å si ja til å inngå kompromisser. Det kommer sjølsagt vi også til å måtte gjøre.

Alle grønne partier som har gått inn i politikken som rene og ranke og blitt store har fått store sjelekvaler og mye kritikk fordi de har inngått kompromisser. Det er bare en pille vi er nødt til å svelge. Så gjelder det å være god og tøff nok til å god politikk ut av det. Så langt har vi vært så små at vi kan unngå å måtte inngå kompromisser, men det regner vi med å måtte gjøre.

Spørsmål 3:
Grethe Nielsen, Leder av «Nei til Atomvåpen» i Stange/Hamar

Hvordan stiller MDG til den store miljøkonsekvensen som atomvåpen er? Oljefondet investerer 8 milliarder i selskaper som produserer komponenter til atomvåpen. Ønsker MDG å gjøre noe med det i forhold til Oljefondet?

Svar fra Hansson:

Når det gjelder atomvåpen er MDG program i hovedsak på linje med «Nei til atomvåpen.» Når det gjelder pensjonsfondets investering i selskaper som produserer komponenter til atomvåpen, mener vi at det er i strid med de etiske retningslinjene til pensjonsfondet og fondet derfor må trekke seg ut av slike selskaper.

Spørsmål 4:

I forhold til den globale oppvarminga: Hvor er vi på kurven? Er det mulig å snu?

Svar fra Hansson:

Vi er i kurven der det begynner å bli veldig bratt. Vi kommer ikke fryktelig mye lenger opp på kurven, fordi ressursmangel, forurensing, problemer med øko-systemet kommer til å bremse den utviklinga. Det skjer av seg selv, men det kommer til å ha store menneskelige konsekvenser. Jobben vår går ut på å bremse utviklinga uten at det får så store konsekvenser for menneskeheten.

De Grønne vil bruke det parlamentariske demokratiet til å presse fram bedre politikk. Jeg oppfordrer dere til å snakke med folk om klimaendringene og at det er mulig å gjøre noe med det. Som vi har understreket, er det ikke farlig, men morsomt, det er ikke å gå bakover, men framover.

Vi må også gjøre noe med forbruket. Butikker er veldig flinke til å lytte til hva kundene vil ha, bruk forbrukermakten! Tenkt grunnlov, parlamentarisme, langsiktig, tenk småtteri i hverdagen.

Spørsmål 5:
Holm. Styremedlem i «Hamar velforening»

Jeg mener at realfag i skolen er viktig og ønsker mer fokus på polarforskningen. Jeg er opptatt av oppvekstmiljø, grønne soner. Hvor går grensen mellom det som kan kalles oppvekstmiljø, bomiljø og naturmiljø? Det er også viktig med elektrifisering av Røros-banen.

Svar fra Hansson:

Helt enig i det med elektrifisering av ulike tog. Kan ikke svare på hvor grensa går mellom forskjellige livssoner? Jeg tror ikke det er så viktig å definere en grense, men det er viktig med gode bymiljøer. En god by er noe av det mest miljøvennlige for framtida.

Du etterlyser mer realfag og mer fokus polarforskning? Jeg er biolog og polarforsker og kona mi er naturfaglærer. Så der er jeg veldig enig.

Spørsmål 6: 

Hvordan stiller MDG seg til Thorium?

Svar fra Hansson:

Argumentasjonen for å utvikle atomreaktorteknologi basert på Thorium er at det er et stoff det finnes mye av i Norge og at det kan produseres energi med lavere miljøkostnader enn vanlig atomkraft. Men jeg mener at det er en avsporing fordi det tar for lang tid. Det er bedre å satse på vind, vann og bølgekraft, hvor vi allerede har teknologien. Jeg er opptatt av at politikken må være forskningsbasert og er derfor er jeg åpen for å forandre mening i møte med ny viten.

Spørsmål 7:

Etter at Venstre og KrF solgte sjela si i høst, står MDG fram som det eneste troverdige miljøpartiet. Men jeg ble litt urolig når partiet går inn for å legalisere cannabis. Kan du si noe om hva som er partiets sjel, hvor kommer dere fra?

Svar fra Hansson:

La meg først oppklare misforståelsen om at vi vil legalisere cannabis. Det som står i programmet er vi vil utrede en ordning med statlig utsalg av cannabis. En ordning som har blitt innført i mange land. Disse stoffene omsettes ulovlig og skaper mye kriminalitet. Er det bedre å gjøre det statlig, tilsvarende vinmonopolet? Det spørsmålet vil vi utrede, når den er klar får vi svar. Først da tar vi stilling til om det er en god eller dårlig ide.

Vi er et parti som tar utgangspunkt i solidaritet med menneskene rundt oss i Norge og verden, med livet rundt oss og med menneskene og livet i framtida. Vi erkjenner fullt ut alle verdiene som ligger i sosialdemokratiet, men tar inn over oss at vi har blitt konfrontert med faktumet at vi sprenger jordas tåleevne. Politikken tar utgangspunkt i de kriteriene. Der er vi mer konsekvente, mer langsiktig og mer villig til å tenke nytt, enn andre partier

Spørsmål 8:

Jeg opplever at lærere og andre voksne ikke bryr seg om hvordan de overlater jorda til ungdommen. Hva skal jeg gjøre?

Svar fra Hansson:

Vitsen med ungdomsopprør, spesifikt Natur og Ungdom sitt, er å skjære gjennom det faktum at de gamle er trege til å høre. Dere har et kjempeprivilegium! Dere kan gjøre ting som er overraskende, annerledes og provoserende, som viser at du ikke aksepterer det du påpeker som et problem: at lærere og andre med grått hår ikke er villige til å tenke og høre. Derfor spiller jeg ballen tilbake til deg. Det er bare å sette igang.

Spørsmål 9:

Hva mener dere med grønn økonomi? Skal den være helgrønn eller bare grønnflekkete?

Svar fra Hansson:

Grønn økonomi er en svær diskusjon og en svær prosess. Det er en tenkning som stiller spørsmål ved dagens vekstbaserte økonomi. Vi trenger en økonomi som kan gi et grunnlag for et bærekraftig samfunn. MDG skal være med å dra igang den diskusjonen, på alvor. Vi ønsker alle gode innspill velkommen.

Spørsmål 10:

Angående fysisk planlegging. Hamar er veldig attraktivt for barnefamilier og det spås kraftig vekst i innbyggertall. Det gir utbyggingspress på eneboliger og rekkehus, som igjen gir økt behov for infrastruktur. Hvordan kan Hamar som by være bærekraftig? 

Hamar er avhengig av beslutninger i andre kommuner på areal, bolig og transportsektoren som Hamar kommune ikke han styre. Hvordan ser du for deg utviklinga i Hamar?

Svar fra Hansson:

Målsetninga må være at det skal være et bra sted å bo, ikke at det først og fremst et sted for store veier og for store kjøpesentre. Det må definere store og små byer. Veldig mye byplanlegging har ikke hatt det som premiss.

Generelt må vi begynne å se på byer og tettsteder som viktige miljøløsninger. I gammeldags miljøtenkning er at byen er en stygg og dum ting og at alle skal bo på landet. Jeg mener at vi tvert imot må tenke på byen som en veldig viktig miljøløsning.

Alle kan ikke bo på 120kvm. Vi må lage bomiljøer som er tette, som har alle tjenestene i nærheten av seg. For å få til det må vi flytte institusjoner tilbake til der folk bor. Det kan vi gjøre med god byplanlegging. Tenk tett, konsentrert og lokaliser byer rundt kollektivknutepunkt. Der har Hamar et godt utgangspunkt med jernbane og nok vei. Ellers så er det opp til dere å finne de gode løsningene for Hamar spesifikt.